Ny lov om finansavtaler ble vedtatt 18.12.2020. Departementet og regjeringen uttaler at formålet med endringene blant annet er å styrke forbrukerrettigheter og redusere gjeldsproblematikk.
De vesentligste endringene i forhold til den gamle loven dreier seg om svindel med elektroniske signaturer, bankenes vurderingsplikt ved lånesøknader og tilpasninger til EU-direktiver.
Den nye loven trer i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer.
Bankene får ansvar for svindel med e-signaturer
E-signaturer har forenklet inngåelsen av låneavtaler og andre avtaler. Men ved at man ikke lenger er fysisk til stede ved signeringer, åpner det for misbruk.
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland uttalte i en pressemelding i forbindelse med lovforslaget:
- Vi har sett eksempler på at enkeltpersoner har blitt holdt ansvarlige for store beløp etter at noen som har stått dem nær har fått tak i deres BankID.
De som får misbrukt sin e-signatur ved at andre tar opp lån i deres navn vil etter den nye loven kun bli personlig ansvarlig for et beløp på 450 kroner. Det gjelder vel og merke når de ikke selv kan klandres for at dette har skjedd.
Ved forsett eller grov uaktsomhet vil de fortsatt kunne bli fullt ansvarlige. Imidlertid er det banken som vil ha bevisbyrden for dette.
Banknæringen var naturlig nok skeptisk til denne nye ansvarsfordelingen. Den fryktet at dette vil åpne for ytterligere misbruk.
Strengere krav til bankenes kredittvurderinger
Det eksisterer allerede strenge krav om at bankene skal avslå lånesøknader dersom de bør se at det kan bli et problem for låntaker å betjene det. Det er også lovfestet en frarådingsplikt dersom de innvilger søknader de bør se ligger i et grenseland.
Denne lovendringen gir et økt ansvar for bankene i slike tilfeller. Dersom de innvilger lån de ikke burde, kan banken bli erstatningsansvarlige. I noen tilfeller vil den måtte redusere eller slette fullstendig sitt krav om tilbakebetaling.
Dette kan skje etter behandling i Finansklagenemda eller ved en domstol.
Med dette håper departementet å forhindre at enkeltpersoner får store gjeldsproblemer, og å samtidig redusere gjeldsnivået i husholdningene generelt.
Nye regler om valutalån
Departementet ser også behov for nye regler om bankenes salg av valutalån. Bakgrunnen er at noen låntakere har lidt store tap på disse.
En ny bestemmelse pålegger bankene å varsle forbrukere skriftlig dersom lånet (eller kommende avdrag) som følge av svingninger har endret seg med mer enn 20 prosent siden det ble inngått.
Forbrukere får også rett til å konvertere valutalånet til den valutaen vedkommende hadde sin hovedinntekt eller formue i ved siste kredittvurdering.
Inkorporering av EØS-direktiver
Endelig vil den nye loven ta inn nye EØS-direktiver tilknyttet Finansavtalelovens virkeområde. Det gjelder det reviderte betalingstjenestedirektivet ((EU) 2015/2366), betalingskontodirektivet (2014/92/EU) og boliglåndirektivet (2014/17/EU).
Disse forventes imidlertid ikke å ha vesentlige praktiske konsekvenser for norske bankkunder.
