Finanstilsynet har lag fram sin årlige rapport fra tilsynsområdene for 2020.
Hovedkonklusjonene er at gjeldsnivået i norske husholdninger ligger på et historisk høyt nivå. Opptaket av boliglån har økt betraktelig på tross av reguleringsforsøk og pandemi.
Andelen av nye forbrukslån har på den annen side sunket. Imidlertid har inkassogjelden steget.
Høy gjeld
Gjelden i husholdningene har steget kontinuerlig i mange år. Det har vært forsøkt reguleringer av bankenes utlån fra 2017 gjennom forskrifter for boliglån og forbrukslån.
Disse er samlet i Utlånsforskriften som trådte i kraft fra 2021. Forskriften gjelder for fire år, men skal vurderes omtrent halvveis.
Finanstilsynet er bekymret for denne økningen, og skriver i rapporten at dette utgjør en sårbarhet for norsk økonomi.
Vi låner stadig mer til bolig
Volumet av boliglån er naturlig nok knyttet til boligprisene. Til tross for en midlertidig reduksjon rundt mars- og april i fjor, viste 12-månedersveksten i desember 2020 en økning på 8 %. Den tilsvarende 12 måneders-veksten for mars 2021 var på over 15 %.
En annen grunn til denne økningen er det svært lave rentenivået. Det ser heller ikke ut som det blir noen radikale endringer i styringsrenten fra Norges bank inneværende år.
Finanstilsynet er spesielt bekymret over at mange har svært høy gjeldsgrad i forhold til inntekt. Undersøkelser og tilsyn hos banker viser at det er betydelige færre som har en gjeldsgrad som overstiger fem ganger bruttoinntekten i dag enn det var i 2017, da Boliglånforskriften ble innført. Til gjengjeld har andelen som har en gjeld som overstiger fire ganger bruttoinntekten økt betraktelig.
En annen ting Finanstilsynet ønsker å følge opp, er belåningsgraden av boliger. Utlånsforskriften og den tidligere Boliglånforskriften krever at sikkerheten for nye boliglån ligger innenfor 85 % av markedsverdien. Her fant tilsynet avvik både i og utenfor Oslo.
Færre forbrukslån
Etter mange år med økning av forbrukslån, snudde det i 2020. Denne økningen har bekymret økonomene lenge.
Det er imidlertid litt tidlig å si om dette blir en vedvarende trend.
Finanstilsynet forklarer årets reduksjon med den forutgående økning og koronaepidemien. Man mener også skjerpingen av utlånsbetingelser fra 2019 og innføring av gjeldsregistre har hatt en virkning.
Spesielt gjeldsregistrene har ført til at utlånere får en mye bedre oversikt over låntakernes gjeldssituasjon før innvilgelse av nye lån.
Mer inkasso
Om det blir mindre i forbrukslån, øker til gjengjeld størrelsen på gjeld som er overført til inkasso.
Ved utgangen av 2020 er det 114 milliarder kroner som ligger til inkasso i Norge. Det er 6 milliarder kroner mer enn i 2019.
Men samtidig var det 400 000 færre registrerte inkassosaker enn fjoråret. Det vil si at årets inkassosaker gjelder betydelige større beløp enn det som har vært tilfelle tidligere.
Det er særlig forbrukslånene som misligholdes og sendes til inkasso. I Norske forbrukslånsbanker lå misligholdet på 20,0 prosent ved utgangen av tredje kvartal 2020. Det var 4,2 prosentpoeng høyere enn på slutten av 2019. Misligholdsandelen for det totale utlånet i alle norske banker var til sammenlikning bare 1,1 prosent ved utgangen av tredje kvartal 2020.
Lavere inkassokostnader
For å avhjelpe inkassoproblemer i norske husstander, vedtok regjeringen sommeren 2020 å redusere inkassogebyrene.
Det medførte blant annet en halvering av purregebyret fra kr 70 til kr 35. Også salærsatsene for mindre krav ble halvert.
Begrunnelsenvar at automatisering av innkrevingsprosedyrer ikke lenger rettferdiggjør så høye beløp.
